Ein grøn småbulkete toyota trillar sakte inn i ei fargerik folkemengde. Kvinner feier framfor bilen og viftar med grøne kvistar. Dei klappar, strekk hendene i veret, og jublar slik berre afrikanske kvinner kan juble. Kvinnene tar av seg sjala sine og lagar ein løper. Gleda er rørande.
Det er bruda som kjem, over ein time for sein etter vår tidsrekning. Men det ser ikkje ut å påverke dei fleire hundre gjestane som har samla seg i kyrkja. Dei held koken og syng til eit lokalt kyrkjekor med forsongarar. Ein mann på cynth spelar enkle akkordar til ein livleg rytmeboks. Anlegget er skrudd opp til smertegrensa og konkurrerar med tradisjonelle jubelhyl frå kvinnene.
Etter sermonien med bryllupsløfta samlast folk ute under nokre presenningar. Paret hadde ikkje råd til å betale for bryllupet, men kyrkjelyden har hjelpt til med å samle inn pengar. Den lyseblå bryllupskaka (minna om gulrotkake) blei delt opp i bittesmå bitar slik at alle skulle få ein smak.
Mange tørre talar seinare blei maten servert, men kvar er bestikket? Ganske imonerande at dei greier å ete sausete mat med fingrane utan å søle på sine fine klede. Eg og Anne prøvde så godt vi kunne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar